Slik velger du riktig ekstern harddisk.
09. September 2011 -- En ekstern harddisk plugges rett i datamaskinen du vil koble den til. De er altså svært enkle å bruke, og med et moderne operativsystem trenger du ikke engang bry deg om drivere – alt slikt går av seg selv.
Den eksterne harddisken er en kjekk sak med mange bruksområder. Ved siden av å fungere som et lager for film, musikk og video når datamaskinens harddisk fyller seg opp, er det gjerne også en slik vi tyr til når vi skal ta backup av viktige data eller flytte store filer fra en datamaskin til en annen.
Grovt sett kan vi dele inn eksterne disker i to klasser: små og lette 2,5-tommere (omtrent to hekto), og de større 3,5-tommerne med en typisk vekt på rundt en kilo. Fordelen med en 3,5-tommer er større kapasitet og lavere pris. De små diskene er på sin side langt mer portable, støyer som regel mindre og kan gjerne klare seg på strømmen de får gjennom USB-kabelen.
Men denne inndelingen er veldig generell. Vi har også nisjeprodukter som ekstra hardføre disker og kabinetter som rommer flere enkeltdisker.
I tillegg finnes det såkalte nettverksdisker (kjent som NAS eller Network-attached storage), som kobles rett på nettverket i stedet for til en bestemt datamaskin. For å skille vanlige eksterne harddisker fra slike NAS-er, er eksterne disker også kjent som DAS (Direct-attached storage).
Noen få eksterne disker, som for eksempel WD Elements Play, kan også kobles rett i en TV eller et stereoanlegg for å spille av mediefiler direkte.
Plukk riktig disk
Det aller første du bør finne ut er hvor viktig hastighet er for deg, og hvordan du har tenkt å koble disken(e) til datamaskinen(e) du bruker. Og da må du vite litt om forskjellen på USB 2.0 og 3.0, FireWire, eSATA og Thunderbolt.
Ikke vær redd, alt du trenger å vite har vi i vår guide om å få raskere ekstern disk.
Velger du en relativt liten disk (i kapasitet), har god tid og i hovedsak skal spille av film eller musikk fra den, vil du klare deg med den rimeligste disken du finner. Disse er vanligvis kun kun utstyrt med USB 2.0-grensesnitt.
Men ønsker du å kunne flytte og/eller sikkerhetskopiere mye data, eller ganske enkelt ikke har lyst til å vente i timesvis på overføringer, bør du heller se seg ut en disk med eSATA, USB 3.0, FireWire 800 og/eller den kommende Thunderbolt som grensesnitt.
Hva du da plukker bør være i tråd med hva du allerede har av tilkoblingsmuligheter, eller har planer om fremover. Er du tungt inne i Mac vil det være mest logisk med fokus på FireWire og Thunderbolt.
Er du mer av en PC-type foreslår vi at du plukker en ekstern disk med eSATA eller USB 3.0. Kjøper du ny PC i dag er det en god sjanse for at den har et av disse grensesnittene. Ellers kan det enkelt legges til med egne kontrollerkort for stasjonære. Merk at en ekstern harddisk med FireWire eller eSATA vanligvis har dette i tillegg til USB 2.0.
Når det gjelder USB 3.0 er standarden bakoverkompatibel med den gamle USB 2.0, noe som betyr at du også kan bruke den på eldre datamaskiner. Men da med USB 2.0-hastighet.
Disk for hvermannsen
Hvis du hovedsaklig skal ha en disk til lagring av store filer vil det for de fleste være mest matnyttig med en stor harddisk. De aller rimeligste alternativene vil kun ha USB 2.0, men per i dag ville vi nok heller sett etter en modell med USB 3.0 eller eSATA/FireWire om du har dette. USB 3.0 kontra 2.0 koster ikke så mye mer, og det vil være vel anvendte penger når du i fremtiden skal ha deg en ny datamaskin.
Å bestemme seg for en bestemt modell kan være problematisk, men i praksis er det vanskelig å gjøre et direkte dårlig kjøp, i det minste i norske butikker. Faktisk er det kun tre store harddiskprodusenter igjen: Seagate, Toshiba og Western Digital. Du vil derfor finne igjen mange av de samme harddiskene i forskjellig merkede kabinetter. Samtidig har også hver av produsentene sine egne linjer.
Enkelt og greit blir rådet å finne en disk med riktig(e) grensesnitt som har en pris og et utseende du liker – det er ikke til å legge skjul på at det er en del forskjeller i stil og design. Er du støyallergiker bør du også passe på at den ikke har innebygd vifte.
Ikke heng deg oppi ting som om disken er formatert for Mac eller ikke – reformatering av harddisken er uansett noe du kan gjøre selv. Programvare for backup er ikke viktig, ettersom det finnes flere gratisalternativer for dette. Heller ikke harddiskens rotasjonshastighet (RPM) er spesielt viktig dersom du i hovedsak skal bruke den til backup og/eller lagringsplass. Nei, det viktigste er altså at du får en disk med kapasiteten og grensesnittene du trenger.
Disk for deg på farten
Dersom du har kjøpt en bærbar med litt lite lagringsplass, eller du bare trenger å ha med deg en del filer på tur, er det de mindre 2,5-tommers portable diskene som gjelder. Typiske kapasiteter på disse ligger på 320, 500 og 1000 GB (1 TB). Enda mer portable er de mindre diskene på 1,8-tommer, da snakker vi vekt på under hektoen og nesten kredittkortstørrelse.
Plukker du en disk med liten kapasitet er kanskje ikke hastigheten så viktig, men har du ingen preferanser ville vi i det minste gått for USB 3.0. En slik med kapasitet på 500 GB koster får du i skrivende stund til under 500 kroner.
Dersom du kjøper deg ny datamaskin og ønsker å spare penger ved å bytte ut harddisken selv med en SSD, kan det være smart å bruke din gamle disk som ekstern harddisk. Da kjøper du ganske enkelt et harddiskkabinett med den størrelsen og det grensesnittet du trenger.
Det viktigste for portable disker er at de bør klare seg på strømmen den får fra USB-porten (USB powered eller eSATAp), noe de fleste også gjør. Siden disken skal bli med hit og dit kan det jo også være en fordel med et futteral eller liten bæreveske.
Er du ekstra klumsete eller bærer på viktige data finnes det også modeller som er lagd for å tåle litt ekstra juling, som LaCie Rugged eller Transcend StoreJet.
Glem forresten ikke at du nå får minnepinner på 256 GB, som kanskje er et enda bedre (om enn langt dyrere) alternativ for deg som trenger noe ekstra smått og solid.
Disk for proffene
Frem til nå har vi ikke satt spørsmål om hva slags disk som sitter inni det eksterne kabinettet, for det er gjerne ikke så viktig. For det første er jo farten uansett begrenset dersom grensesnittet er USB 2.0. Det andre er at mange bruker disken i hovedsak til lagring og behandling av større filer, noe som betyr at cache eller søketid har langt mindre å si enn på for eksempel en systemdisk.
Men for noen ekstrembrukere, som for eksempel fotografer som bruker de eksterne diskene aktivt med tung videoredigering, er ytelsen langt viktigere. Da er det for det første essensielt med eSATA, USB 3.0, Thunderbolt eller FireWire 800, og mange vil gå for et RAID (to eller flere disker) for høy hastighet og/eller sikkerhet. Eksempler på dette er LaCie 4Big Quadra eller Western Digital My Book Studio Edition II.
Disk på nettverket
Tidlig i artikkelen var vi innom NAS, altså nettverksdisk, og i takt med at hjemmenettverk har blitt mer utbredt har også NAS blitt mer vanlig. Har du et kablet gigabit nettverk og ønsker en sentral lagringsplass for flere datamaskiner kan en NAS være et alternativ. Men eSATA, USB 3.0 og selv FireWire 800 vil i de fleste tilfellene være kjappere.
Ønsker du enkel NAS-lagring kan du se etter eksterne harddisker med gigabit ethernet. Et eksempel er Seagate FreeAgent GoFlex Home, men du finner også mange større og kraftigere NAS-modeller.
Informasjon fra MicroIT er hentet fra flere kilder. MicroIT vurderer informasjon før publisering, men MicroIT kan ikke holdes ansvarlig for skade eller tap som kan oppstå som følge av ukorrekt, manglende eller utilstrekkelig informasjon.
For mer informasjon kontakt :
MicroIT
Vearveien 14
3173 Vear
Telefon 41076318
Web www.MicroIT.org
E-post PCHelp@MicroIT.org
Organisasjonsnummer 890935 702 MVA